Hovudside
| Velkomen til Nynorsk Wikipedia – eit fritt oppslagsverk som alle kan redigera. |
I dag er det 4. februar 2026 (oppdater) |
Eukaryotar er éin- eller fleircella organismar kjenneteikna av indre membranar, eit celleskjelett og mange celleorganellar som ikkje finst i prokaryote celler. Domenet har fått namnet sitt etter den tydelege cellekjernen inni cella gjennom samansettinga av gresk ευ, ‘god, ekte’ og κάρυον, ‘nøtt’ eller ‘kjerne’. Inni kjernen finn ein arvematerialet DNA ordna i kromosom. I prokaryotar ligg derimot arvematerialet spreidd rundt i cella. Eukaryotiske celler er typisk mykje større enn dei til prokaryoter, med volum som kan vera rundt 10 000 gonger større.
Eukaryotar varierer frå mikroskopiske eincella organismar, som picozoar med diameter under 3 mikrometer, til dyr som blåkval, som veg opptil 190 tonn og blir opptil 33,6 meter lang, eller plantar som kystsequoia, som blir opptil 120 meter høg. Eukaryotane representerar ein liten minoritet av talet på organismer i verda, men ettersom mange av dei er mykje større, er den kollektive globale biomassen deira mykje større (468 gigatonn) enn den til prokaryotane (77 gigatonn). Les meir …
| Commons Felles medialager |
Wikinytt Frie nyhende |
Wiktionary Ordbok og synonymordbok | |||
| Wikifrasar Frie sitat |
Wikibøker Frie bøker |
Wikikjelda Frie kjeldetekstar | |||
| Wikispecies Artskart |
Wikiversity Frie læremiddel |
Meta-Wiki Wikimedia | |||
| Wikidata Fri kunnskapsbase |
Wikivoyage Fri reisehandbok |
- ... det høgaste punktet i Danmark er Møllehøj og ikkje Himmelbjerget slik ein lenge trudde?
- ... teiknefilmfiguren Fraidy Cat er ein nevrotisk katt som har mista åtte av dei ni liva sine?
- ... banan er rekna som eit bær i botanikken, som ei frukt i kokekunsten og ei grønsak etter jødisk halakhá?
- ... ein typisk raud blodlekam hjå menneske er 6–8 µm stor og inneheld om lag 270 millionar hemoglobinmolekylar?
- ... den geologiske tapestida har namn etter ein musling?
Grunnprinsipp
Spørsmål og svar
Hjelp
Skriva
Endra
Arbeidskontoret
Samfunnshuset
Kontakt
Vestgermanske språk: Afrikaans · Alemannisch · Deutsch (tysk) · English · Frysk (frisisk) · Nederlands · Plattdüütsch (plattysk) · Scots (skotsk) · ייִדיש (jiddisch)
Keltiske språk: Gaeilge (irsk-gælisk) · Gàidhlig (skotsk-gælisk) · Cymraeg (walisisk) · Kernewek (kornisk) · Brezhoneg (bretonsk)
Baltiske og slaviske språk: беларуская (kviterussisk) · kaszëbsczi (kasjubisk) · latviešu (latvisk) · lietuvių (litauisk) · polski (polsk) · русский (russisk)
Finsk-ugriske språk: anarâškielâ (enaresamisk) · davvisámegiella (nordsamisk) · eesti (estisk) · suomi (finsk)
Inuittiske språk: kalaallisut (grønlandsk)










